Guatemala og Chiapas

 

Då var springbreak øve for denne gang, og me har allerede hatt ei veka på skulen ette ferien. Vart tøft å begynna påan igjen, og no er det bere 4 veke igjen til eksamen begynne so tida går veldig fort. Spansken går ganske bra og eg forstår meir og meir for kvar dag som går, men da er forsatt litt vanskelig å snakka sjølvstendig. Har vore so heldig å få kjempesnille og flinke lærara som ?tvinge? oss både til å snakka og motta beskjedar på spansk, so det lærer me masse av.

Ferieturen til Chiapas og Guatemala var fantastisk! Me koste oss masse og fekk sett og opplevd veldig masse spennande og gøy. I tillegg var me ein veldig fin gjeng på 9 studentar og 2 lærara som gjekk veldig godt i lag, og da gjorde sefølgelig turen ekstra bra. Lærarane som var med på turen var Lulu og Anne, og dei vart litt reservemamma for heile gjengen, og me vart bere meir og meir glad i dei i løpet av turen. Og sio dei snakke spansk begge to, fekk me også utfordra oss på språket og dei snakka so masse spansk som mulig med oss.

Turen begynte torsdagkveld med ein 12 timar lang busstur fra Playa del Carmen og til Palenque, som ligg i Chiapas, ein delstat i Mexico. Heldigvis kjørte me buss på natta, so turen gjekk veldig fint og fort. Sio me var framme tidlig på mårningen fekk me masse utav dagen. Først reiste me til det arkeologiske området i Palenque der me fekk sett på mayaruiner. Det var veldig spennande og fasinerande å sjå ka mayafolket har klart å bygga opp for so mange år sida, spesielt sio dei sto uten dei hjelpemiddla me har i dagens samfunn. Her fekk me sett tempel, pyramider og andre bygningar. Etterpå reiste me vidare til ein foss, som blir kalla for Agua Azul på grunn av sitt blåe vatn. Her fekk me tatt masse bilder og bada litt. Veldig fin plass og ein veldig fin foss.

Lørdagen gjekk med til busskjøring til Guatemala. Halvveis på veien stoppa me for å ta båt over grensa til Guatemala. Når me skulle sjekka passa våre kom plutselig den eine studenten på at han hadde glømt sekken med pass og kameraet på ein resturant der me åt frukost. Dette førte til at han måtte reisa tilbake for å sjå om han fant sekken sin. Me andre fekk dermed ca 3 timar ekstra til å sola oss på, nåke solglade nordmenn var t veldig glade for. Sekken vart heldigvis funne og me kom oss vidare på turen. Guatemala var ganske annerledes enn Mexico, og me fekk sett masse fattigdom og korleis folk bur og lever utanfor dei store byane. I tillegg fekk me kjenna ekstra godt på den kulturforskjellen som finns mellom oss og andre delar av verda. Når me var ute å kjørte kom da plutselig ein motorsykkel i mot oss i feil kjørebane og i ein vanvittig fart, i tillegg kjørte han uten hjelm eller an beskyttelse. Både han og me forstod ka som kom til å skje, enten ville han krasja rett i oss eller måtte han legga seg ut i grøfta. Han prøvde å legga seg på utsida av bilen vår, men me såg bere sandstøvet fra han når han for utforbi veien. For oss som er opplært til å stoppa å hjelpa hadde det vore det mest naturlige, men slik fungerer det ikkje her. Me fekk beskjed om at me kunne ikkje stoppa for då ville sjåføren og me risikera å få store problema og muligens kunne sjåføren fått all skylda for nåke som ikkje var hans feil. Dette satte sefølgelig ein stor dempar på stemningen, å ikkje veta korleis da gjekk med den ungen mannen.

Flores som var første stopp i Guatemala var ein kjempe koslig by som ligger på ei lita øy i ein innsjø. Me fekk blandt anna sett solnedgangen, kjørt båt og tuktuk rundt øya. I tillegg besøkte me Tikal som også er ein arkeologisk plass med mayaruiner. Tikal var enda større enn Palenque, og me gå opp til toppen av ein relativt stor pyramide, og utsikten herfra var fantastisk. Etter Flores reiste me vidare til Antigua, som er ein gammal koloniby. Dette var nok ein fantastisk plass med fargerike og historiske hus og bygningar. Her fekk me prøva oss på pruting og koste oss masse på markedet. I tillegg hadde me ein tur nesten opp til ein vulkan, me gjekk so langt som me fekk lov å gå. Pacaya som vulkanen heiter, er ein aktiv vulkan og venter utbrudd korti som helst. Me grilla marshmallows på varmen fra vulkanen, nåke alle var veldig fornøyd med. Siste stopp i Guatemala var Panajachel, som var ein liten by som ligger ved innsjøen Atitlan. Herfra reiste me med båt og besøkte to mayalandsbyer der me fekk sett korleis dei produserer masse av det som blir solgt rundt om på markedene i Guatemala og Mexico. Det er ein heilt an verd dei lever i her, og det var veldig kjekt å få sjå korleid det er i sånne lokale landsbyar.

Siste stopp før me skulle heim var San Cristobal, som er nok ein koloniby i Mexico som ligger 2300 meter over havet. Her fekk me også besøkt lokale landsbyar og shoppa litt ekstra suvenirer. Det var ein fantastiks tur, men alle var ganske glade når me endelig kom oss heim til Playa og vår egen seng og dusj.

Snart springbreak!

 

No har det gått 6 veker sio eg kom til Mexico, og desse vekena har gått veldig fort. Eg har fått oppleva masse allerede både på og utanfor skulen, og har endo meir å sjå fram til. På torsdag begynner me på spring-break, nåke eg ser veldig fram til. Denne ferien eller  ?studieveka? som dei kaller den for skal brukas til å reising og opplevelsar. Eg skal nemlig til Guatemala og nåken andre plassar i Mexico som ligg ved grensa til Guatemala. Eg ser veldig fram til denne turen, og trur da kjem til å bli fantastisk gøy og spennande. Me er 9 studentar og 2 lærara som reiser, og derfor er det ett veldig bra opplegg rundt turen og den er godt organisert slik at me får med oss mest mulig av det me kan oppleva der. Turen begynner med ein 12 timars lang busstur, før me skal ta både fly, buss og båt. Skal bli kjekt å få sjå ein an del av både Mexico og ikkje minst glede eg meg til å sjå Guatemala og korleis det er der.

Det er rart kor fort tida går, for når me kjem tilbake fra ferien er det ikkje meir enn 5 veker igjen med undervisning før eksamen begynner, og når eksamen begynner nærmer også heimreise seg for alvor. Det er nesten litt skummelt å tenke på, men sitter med ein følelse av at eg både glede og grue meg til eg skal heimigjen.

Contoy Island og Tulum, Mexicos paradis!

 

Eg har vore so heldig å fått besøka to av Mexicos finaste plassar, hvertfall etter min meining. Både Contoy Island og Tulum var paradis! Kvite strende, turkisblått hav, lite folk og blå himmel. Alt du kan ønska deg for ein fin og avslappane dag. Det går nesten ikkje ann å beskriva og forklara korleis da ser ut, du må bere oppleva da. Contoy Island er ei øy og naturreservat, og er derfor veldig verna og det er strenge reglar for kem som får komma der, og kva som er lov og ikkje lov når du oppholder deg på den øya. Heile turen begynte veldig bra med ein times lang båttur med blått hav, blå himmel og litt bølger å kosa seg på. Når me kom fram til Contoy begynte me med ein time med snorkling. Egentlig skulle me snorkla ein an plass med litt meir spennande å sjå, men det var så store bølger at det ikkje var mulig, men me fekk no sett ein del fiskar og litt diverse. Etterpå var det avslapping på stranda før me fekk lunsj med blandt anna grilla fisk og guacamole. Og sefølgelig så var all drikke, både øl, brus, vatn og ikkje minst tequila inkludert og bere å forsyne seg av heile dagen! Før me skulle reisa vidare fekk me ein omvisning rundt på denne paradis øya. Utrulig fint og fantastisk utsikt. Når du står på det høgaste punktet på øya har du det turkisblå karibiske hav til venstre og atlanterhavet til høgre. Fantastisk syn og det går ikkje ann å gå lei av synet av blått hav, blå himmel og palmer.

Tulum er også ein fantastisk flott plass. Tulum er ein gammal Maya by og var tidligare omkransa av ein forsvarsmur. Tulum var ein av dei siste byane mayane bygte og i dag er Tulum ein av dei best bevarte mayabyane, og er veldig populær både på grunn av dei gamle mayaruinene og på grunn av dei fantastisk fine strendene som ligger der. Me begynte dagen med å besøka ruinena og det var mange imponerande og fasinerande byggverk der. Utrulig kva dei har klart å bygga for so mange år sio. Veldig kjekt og spennande å vandra rundt blandt desse gamle ruinena, og me fant også ein lita og sjarmerande strand der. Muligens den mest idyliske stranda eg har sett her so langt. Etter å ha sett oss ferdig i ruinene gjekk me vidare til playa de paradiso, so også var paradis. Kjempe idylisk med kvit strand so langt du kan sjå og opent, blått hav framfor deg. Rolig, stille og omkransa av palmer fekk me nåken rolige og avslappande timar der.

Mexico har absolutt masse flott å by på, og det er endo meir igjen å sjå. Tida går veldig fort her, so blir vanskelig å få med seg alt som eg vil vera med på. Må bere sortera ut det viktigaste. Og akkurat no ser eg veldig fram til turen til Guatemala som eg trur og håper kjem til å bli kjempespennande.

Oppdatering fra Playa del Carmen

 

Eg nyte virkelig livet her i Mexico. Ingenting er bedre enn å våkna opp til sol og varme kvar dag! Dagane går fort og det er storsett nåke som skjer kvar dag. Fra mandag til torsdag består storsett dagane av skule til halv 2/halv 3, trening og middag. I tillegg har skulelaget i fotball kamp om mandagen, so me prøve å stilla opp som gode supportera. Tirsdagen arrangere skulen quiz, onsdagen kan me vera med på kokkekurs og torsdagen er det grilling på skulen, så det er masse å velga mellom. Når helga kjem er det deilig med avslapping på stranda, utflukter og ein god middag. I tillegg blir det som regel ein tur ut på kvelden og Playa har litt å velge mellom, so her finne du nåke for alle.

Tida har gått fort, og eg har allerede vore i Mexico i 1 mnd, og på denne tida føler eg at eg har fått vore med på masse. Me har vore i Xcaret, som var ein veldig kjekk plass med strand, dyr og masse morro. I tillegg har det blitt tur til Isla Mujeeres og Contoy Island, shopping i Cancun, avslapping på stranda, gode middagar både heime og ute, BBQ på skulen, kokkekurs og uteliv på Coco Bongo. Den neste mnd kjem nok til å gå enda fortare no som me har fått ein rutine og dagane er som regel fylt med masse gøy. I spring break skal eg til Chiapas og Guatemala sammen med 7 andre jenter, og 2 lærara. Det kjem til å bli ein kjempespennande og interesant tur og eg gleder meg masse. Skal bli deilig å reise og sjå litt, i tillegg får me mange fantastiske opplevelsar på ein sånn tur.

Skulen går også veldig greit, ein del av stoffet kan eg fra før, men no begynner det å bli meir utfordrande og det dukker opp ny gramatikk som eg aldri lærte på vgs. Det er veldig gøy å lære nye ting og stadig føla at eg mestre spansken bedre og bedre. Skuleveka består av 14 timar gramatikk, 5 timar litteratur og 5 timar historie i veka. Det er klart historen eg liker best, men dei andre faga går også ganske greit. Skule er faktisk gøy her i Mexico, og det er nok veldig masse på grunn av dei fantastiske lærarane me har her. Hadde aldri trudd da skulle gå ann å bli so glad i lærarane mine på so kort tid, men eg har vore so heldig å få to heilt fantastiske lærara som heiter Ana og Lulu. Dei får deg til å smila og le fra du går inn døra til klasserommet, og da gjer absolutt skuledagen mykje bedre og spennande. Dei er to strålande damer som du blir glad i fra første gang du møter dei!

Tida går fort i Mexico

 

No har da gått øve 2 veke sio eg kom til Mexico og tida har gått ganske fort. Dei første vekena har blandt anna gått med til å setta seg inn i Playa del Carmen og kor ting ligge. Har etter kvart blitt godt kjent no. Me trengte også ein del tura på lokale matbutikken Mega før me klarte å gjera oss litt kjent, en forsatt tar ein liten, kjapp tur på butikken hvertfall 1 time. Og sio alt står på spansk får me utfordra oss litt med å forstå ka me kjøpe og korleis me lage maten. Har gått masse i nudla, ris, pasta og kylling so langt, men etter kvart som me blir kjent med matvarena blir nok variasjonen også litt bedre. I tillegg har eg vore med på matlagingskurs, nåke som var kjempekjekt. Skulen som arrangerte da. Diana sto for kurset og me var heima hos rektoren, Anna. Maten me lagde var fantastisk god, og menyen bestod av ris, mais, paprika, løk og hvitløk kokt i lag med ris og melk, i tillegg til hvitløksmarinert scampi. I tillegg laga me dessert, som bestod av mango, hvitvin og limesorbet som me blanda i ein blender, og deserten vart også veldig god.

Ellers har me skule fra mandag til torsdag, med undervisning i 6 tima kvar dag. Ganske greit med langhelg og mulighet til å slappa skikkelig av. Skulen har ikkje krevd alt for masse endo, men rekne med da blir meir å gjera etter kvart. Læraren vår heite Ana og er mexicansk. Ho er ei kjempekjekk dama og gjer slik at undervisningen blir gøy. Me har 3 forskjellige spansk fag, og historie er absolutt da gøyaste, mens litteratur er ganske kjedelig. Men tida kjem til å gå fort, og da blir bere gøyare og gøyare jo meir spansk me lære.

Mexico

 

Etter ei relativt lang reise er eg trygt framme i Mexico og har begynt å finna meg til rette både i leiligheten og området. Har fått ein veldig fin leilighet og bur sammen med 5 andre kjekke jente. Me har tre sovrom og tre bad, i tillegg til basseng i hagen so her kan me ikkje klaga. Me bur ca 5 min fra skulen og 10 min fra handlegato og stranda. Dagane her har so langt bestått av masse info om skulen og Playa del Carmen og alt virke veldig positivt. Lærarane er ein veldig morsom og hyggelig gjeng, som da skal bli veldig kjekt å jobba med framøve. Været har so langt ikkje vore heilt på topp, men lørdag var da bra og me hadde ein veldig kjekk tur til Xcarte sammen med heile Gatewaygjengen. Det er ein stor park der du både kan sjå på dyr, svømma med delfina og nyta tida på stranda. Ellers går no dagane med til å bli kjent med nye folk og nyta sola som no e komt skikkelig fram. I dag, mandag, begynte skulen og da blir spennande å sjå korleis da blir framøve.

 

 

Future Leaders, UCC



No har eg jobba nåken veker på UCC og eg trives veldig godt der. Prøver å vera der 3 dagar i veka, og på barneheimen 2 dagar. Har valgt å vera på UCC mandag, onsdag og fredag for dei dagane servere dei lunsj til ungane, og da er veldig kjekt å vera med å servera lunsj, i tillegg føle me at me får vera med å hjelpa dei skikkelig når me får ta del i heile skuledagen. Dei har ikkje pengar til å servera mat kvar dag, men dei har økt fra 2 til 3 dagar med lunsj no. UCC er ein veldig kjekk plass å jobba, og me føle oss skikkelig ønska og involvert der. Er også ganske annerledes fra barneheimen for dei har meir ressursar til undervisningen her, so me får bruka tida vår der på å undervisa og sleppe å bruka masse tid på å leita etter ting og finna ut ka me skal gjera. Er Billa og Brendan som styrer opplegget på UCC, Billa er grunnleggaren av skulen, og Brendan kjem fra England og har jobba der i nesten 2 år no.

Future Leaders, Underprivileged Children`s Centre er eit utviklingsprosjekt som jobbar for at gatebarn og ungar som er mindre priviligerte får ein mulighet til å gå på skule og skaffa seg ein utdanning. Gjennom å gje desse ungane ein utdanning ønsker dei å hjelpa ungane og familien deira utav fattigdom. Dei har også nåken ungar som bur på campen, og dei jobbar for å skape eit trygt, kjærlig og sikkert miljø og heim for desse ungane. Sidan organisasjonen mottar støtte fra private personar som skaffer seg fadderbarn gjennom UCC har dei også mulighet til å senda dei ungane som er klar for å ta ett steg vidare på skikkelige skular, og også sikkra dei vidar utdanning etter dei er ferdig med den grunnleggande skulegangen. Dei jobbar rett og slett for å skape eit betre liv og håp for framtida for nåken av dei fattigste barna i lokalmiljøet.

So langt har dei klart å skape ein heim for ca 10 ungar som bur på campen, dei har laga ett undervisningsopplegg for rundt 80 ungar der dei lærer dei basisferdighetar i skriving og matte, betaler for 110 ungar som får gå på skikkelig skule og dei har 6 fotballag som er med på å skapa glede i unganes kvardag.

Billa etablerte senteret i 1998. På den tida hadde han ingen finansiell støtte, men eit sterkt ønske om å hjelpa ungane i nabolaget med å utvikla skrive og matte ferdighetane deira. Han starta med å undervisa eit par ungar under eit mangotre, og i tillegg hadde han kveldsundervisning på skular for å tjena litt pengar so han kunne finansiera undervisningen av ungane. Han starta med å undervisa 5 ungar, men da utvila seg raskt til å bli 35 ungar, so han måtte finna ett nytt og større mangotre å undervisa under, og antall elevar økte raskt til 55. i 2005 hadde han endelig middlar til å flytta igjen, og på detta tidspunktet hadde han 80 ungar han underviste. I dag har dei 6 klasserom og relativt gode forhold for undervisning. Dei skaper ett veldig godt tilbud for ungar som ikkje har muliget til å gå på vanlig skule, og det er veldig kjekt å sjå gleden og entusiasmen ungane viser under undervisningen. Er veldig glad eg fekk mulighet til å tilbringa nåken veker her også i løpet av oppholdet mitt i Ghana.

Ada Foah


På fredag reiste me til Ada Foah, som er ein flott plass der Volta elva møter sjøen. Me var 5 stykk som reiste på fredag, og so kom da 3 til på lørdag. Tok ikkje meir enn 2-3 timar i tro-tro før me var framme, og i Ada Foah blei me henta i båt og kjørt ut til plassen me skulle bu på. Veldig fint der, og i løpet av båtturen fekk me sett både lokale fiskarar, kvinner som vaska kler og barn som leka og koste seg på stranda. Ada Foah er ein av dei flottaste plassane eg har besøkt, og sjøl om dei ikkje har elektrisitet eller innlagt vatn der, følte me at me kom til Paradis! Utrulig fint. Me budde i små hytter som sto på stranda. På kva hyttedør hadde dei malt ett flagg, nåke som absolutt gjorde plassen fargerik og avslappande. Sjøl om forholda der var veldig primitive, var da absolutt ein veldig fin plass å besøka, og ikkje minst spennande å prøva nåke ant enn da vanliga.

På eine sida av hyttena låg Volta elva med ei fin lita strand, og på andre sida hadde me havet og ei nesten endeløs strand for oss sjøl. Er ikkje so lett å bada i sjøen her i Ghana pga veldig sterk strøm og store bølger, men me fekk bada litt både i sjøen og elva. Brukte helga på å sola oss, slappa av, lesa bøker og høra på musikk. På lørdagskvelden brant dei bål på stranda og hadde oppvisning av afrikansk sang og dans. Prøvde oss på å sova ute under stjerneklar himmel og palmer natt til søndag, men vinden tvang oss inn i hytta i løpet av natta.

Absolutt ei veldig fin helg sammen med veldig kjekke folk! Deilig og avslappande, og ikkje minst stille. Sjelden me oppleve den samme stillheten som var her.

Ein liten oppdatering fra Ghana!

Lenge sio eg har skreve no, og i denne perioden har eg blandt anna vore på tur til Kumasi, Mole nasjonalpark og Tamale. I Kumasi besøkte me to landsbyar. I den eine laga og solgte dei trefigurar og i den andre dreiv dei med Kente veving. Fekk gjort litt shopping av masker og trefigurar i landsbyen, og det var nåken veldig ivrige selgarar me møtte på. I Kente landsbyen fekk me omvisning rundt i byen, me fekk også prøva oss på forskjellige delar av vevingen og produksjonen av klerna. Veldig imponerande korleis dei klarer å veva so fort som dei gjer, og ikkje minst er mønsteret veldig flott. I denne byen er det guttane som vevar, og dei begynner allerede i 11-års alderen, men dei er i mot barnearbeid så derfor får dei heldigvis ikkje tjene nåke på det, og dei må gå på skule på dagtid. Reiste vidare til Tamale med buss, for å deretter ta taxi til Mole. Budde på ett hotell som låg inne i parken, og der hadde me basseng og ikkje minst apekattar som sprang rundt leilighetane og bassenget. Var både på gå og kjøresafari, og fekk blandt anna sett elefantar og krokodillar, i tillegg til litt andre dyr. Veldig kjekt, men denne safarien kan ikkje sammenlignas med dei ein kan finne i andre land. Men me var storfornøyd! Reiste deretter tilbake til Tamale der me sov ei natt, før eg og Trine hadde ein 14 timars busstur heim.

Ellers har da ikkje skjedd so masse spesielt dei siste vekena. Trives på barneheimen, men nåken dagar er sefølgelig meir slitsomme og frustrerande enn andre, nåke som sikkert har masse med dei store forskjellane me finne i kultur og måtar å gjere ting på. Men ungane er fantastiske. Har blandt anna fått prøva meg litt på klesvask og me blir meir og meir involvert i daglige ting på barneheimen. Har også fått vera med å sett ungane dansa og synga på nasjonal teateret her i Accra, og dei var veldig flinke og eg blei skikkelig imponert! Var fleire andre skular som deltok også, men New Life var einaste barneheim. Veldig kjekt å få vere med dei, og ein slik opptreden er ein stor motivasjonsfaktor for ungane.

Dagane går fort og eg er no halvveis i oppholdet mitt. Er glad eg endo har litt tid igjen, men kjem nok til å vera klar for å reisa heim når den dagen kjem. Tida her i Accra går for da mesta med til jobbing og so prøver me å gå ut for å eta og kosa oss nåken kveldar i veka. Og i helgena prøver me å få til ein tur på stranda eller til ett av hotella som ligger i nærheten der me kan bada og sola oss, viss me ikkje reiser på tur.. Me er no 8 frivillige som bur i samme hus, så er alltid nåken å vera med her. Blir derfor sjelden ei kjedelig stund.

Skal prøva å oppdatera litt oftare framøve 

New Life Orphanage

New Life Orphanage blir driven av Cephas som starta da sammen med kona si, men no driver han da åleina. Barneheimen opna i 2000, og i dag bur da rundt 45 ungar der mellom 2 og 20 år. So langt har barneheimen blitt driven av pengar dei motar gjennom gaver, og dei får ingen støtte av regjeringen. I 2010 sto ein 3-etasjar stor skule klar til bruk, og den ligger bere 200 meter fra barneheimen. Det er forsatt masse som manglar på skulen, det er foreksempel ingen dører der, og det er fult av støv og rot overalt. Men alle klasserommena har pultar og ei tavle så det er mulig å undervise. Dette er sjølvsagt ein stor mulighet for ungane på barneheimen og i nærområdet, sidan dei no får gå på skule, og det er med på å skape ei bedre framtid for dei. Mange av desse barna kjem fra gata, og det er ikkje alle dei veit det virkelige navnet på eller kor gammal dei er. Noko anna som er veldig bra med denne barneheimen er at det er forbudt å slå barna, nåke som ikkje er tilfelle på alle barneheimar og skular her.

Eg har fått frihet til å velga sjølv korti og kor lenge eg ønsker å vera på skulen/barneheimen, men me har ett minimum på 25 tima me må vera der i veka. So langt har eg prøvd meg på forskjellige tider, men har komt fram til at eg skal prøva å ha 2 dagar fra rundt 8 til 1, 2 dagar fra rundt 12 til 5, og ein dag der eg komme 7 og er der til 12. Skulen begynner halv 9 og varer til 3 mandag, tirsdag og torsdag, og til 2 dei andre dagane. So får å få mest mulig ut av tida eg er her, og få oppleva dei forskjellige delane av dagen ønsker eg å variera arbeidstidena mine litt. Eg liker definitivt best den tida me tilbringer nede på barneheimen etter skulen, for då er alt mykje roligare og da er lettare å kommunisera med ungane og eg får også mulighet til å bli bedre kjent med dei som er litt elder.

På skulen er eg med dei minste, det er ein klasse på 11 elevar mellom 2 og 7 år. Veldig søte ungar, som er veldig glad for alle kontakt dei får med voksne, og dei ønsker helst å henga på ryggen vår heile dagen. Men ein kan også lett sjå at mange av dei ikkje har hatt da so veldig bra før dei kom til barneheimen. Mange av dei har ett veldig sterkt temperament, og kan bli veldig sinte. Ein må heile tida passa på at dei ikkje sparkar eller slår kvarandre ihel, eller kastar store steinar på kvarandre. Enkelte av dei er også veldig flinke til å forsvara seg, og kjempa i mot dersom nokon er stygg med dei. Derfor er det også lett å sjå kem som har vore der lenge, og kem som nettopp har komt.

I løpet av helga var det komt ein ny gutt på barneheimen. Dei veit ingenting om han, men tippar han er rundt 4 år og han kaller seg sjølv Fi-Fi. Det var ei dame som hadde bedt ein frisør passe på han mens ho skulle kjøpa mat, men ho kom aldri tilbake. Derfor tok frisøren med seg Fi-Fi til politiet, som leverte han til barnevernet og dei plasserte han på New Life. Han er ein veldig glad gutt, med da finaste smilet eg har sett i løpet av mi tid i Ghana. Mange av dei nye barna pleier å vera veldig sinte, men han viser bere stor glede og smiler heile tida, men han snakker ikkje so veldig masse med oss frivillige endo. Politiet prøver å spora opp kven han egentlig er, so tida vill vise om dei klarer det.

Det er ingen ansatte på barneiheimen så det er dei større barna som tar seg av dei yngre, nåke dei er veldig flinke til. I tillegg er det storsett alltid nåken frivillige der. Dei eldste jentena som styrer og kontrollerer mest virker ikkje so veldig interesert i å innvolvera oss, enten fordi dei ikkje trur dei kan be oss om å gjera nåke, eller så føler dei kanskje at me er her for å ta øve deira oppgave. Her på barneheimen får ungane nok mat, men det er sjølvsagt ikkje den samme tilgangen på mat og variasjon som me har her heima. Men da som er så flott å sjå er måten dei deler på maten mellom seg. Dersom ein er meir svulten, er det alltid nåken som er flink å dela resten av sin mat med dei andre slik at alle blir skikkelig mett. Her er det ingen som kaster maten på golvet, og alle er glad for den maten dei får.

Det er ikkje masse leker desse barna har, så dei er glad for alt me frivillige har med. Gleden dei viste når eg tok med ein fotball var stor, og det er ikkje ein einaste pause uten fotballkamp på skuleplassen. Tegning og fargelegging er også veldig populært, og ein god måte å få dei til å sitta litt i ro. Ting blir veldig lett ødelagt her, so derfor er det viktig at eg tar med alt heim igjen når dagen er over. Eg trives godt sammen med ungane på New Life, dei er ein herlig gjeng.

Bilder legge eg ut på facebook, for eg gidde ikkje gå på internett-kafe..

 

 

www.newlifeorphanage.co.uk

Her står det også litt om barneheimen.

Les mer i arkivet » April 2013 » Mars 2013 » Februar 2013
hits